Referat fra

 

MeiteMackens Venners tur 2003.

 

 

Årets generalsekretær var Frank William Jon. Turreferent og sekretær er som vanlig Yngve Bersvendsen.

 

Dette året stod Sørreisa for tur, denne vakre bygden der fredelige Solbergfjorden ligger i vestlig retning med naturskjønne Senja langt der ute. Gudsjelov stikker Forrøya ut og dekker det forblåste og uskjønne hullet Finnsnes. Og så har vi de vakre fjell i synsranden: Gumpen, Middagsfjell, Hjerttind, Istind, Lysheia og Bollhågen, sistnevnte med sin forfalne 70-metersbakke Spika på baksiden. Forresten et sted der Frank J. i sine velmaktsdager torde å sette utfor, i luftig svev med godt krokete knær og bredsides landing 20 meter før kulen. Konkurrerte skarpt med Eivind Solvang for å nå lengst utpå kulen. Men stående hopp ble det, med kjempefart nedover unnarennet. Utvilsomt, det skulle gode nerver og godt med mot å rope ’e de klart?’ og ’i farta!’ oppe fra stillaset i den bakken. Vi andre som ikke var like tøffe hadde mer enn nok med å kjøre nedover unnarennet, i en svimlende fart på treskia, med fare for fall og knekte ski. Nei, noen Engan-kopier var vi ikke.

 

 

Onsdag 13. august

 

Sekretæren hadde allerede vært i bygda i drøyt en uke, fylt opp fryseren til ho Johanne med moltebær og litt Stabbursvann-ørret. Bjørn var kommet alt på mandagen. Dermed dro vi to til Bardufoss for å hente de onsdag ettermiddag. Var innom Domus først og gjorde det meste av innkjøp, slik at det var klart. Sportsavdelingen var stengt og mørklagt, men sannelig fikk vi ikke en kar til å åpne hele avdelingen for oss, slik at vi fikk gjort litt innkjøp av fluer og sluker. Bjørn antydet diskret om det var mulig å åpne pol-avdelingen like ved, men det ble høflig avvist.

 

På flyplassen kom de to andre karene ramlende inn, med 3 pils innabors og stinn blære. Dassen? Nedlagt pga. oppussing. Det ble en råd likevel… Frank B. åpnet sekken og fant frem en skjorte fra Mack. XL Mack stod det med små bokstaver foran og noen digre bak. XL var et ølmerke for en stund siden. Gjett om vi andre ble misunnelig – og skuffet. Bare EN!

 

Kjøreturen ned til Sørreisa ble en noe farefull affære. Den gamle bilen som Yngve hadde leid av en eldre dame i Skøelva, en Mazda 323 82-modell, var ytterst løs på rattet og slakk i alle ledd og lager, med det resultat man 20 prosent av veien befant seg delvis ut i motgående kjørefelt eller godt utfor asfaltkanten. Passasjerene så bleike ut, vant som de er med mer standsmessige biler. Men for sekretæren er dette hverdagen, så ”no problem”. For sikkerhets skyld fylte vi godt med luft i dekkene på Shell, og det hjalp faktisk, trur vi.

 

Så var det innom ho Johanne for det Folkeblad-annonserte kaffebesøket. 83-åringen hadde disket opp i kjent stil med brødskiver med kjøttkaker og løk på, med egg og laks, samt kaffe og kaker. Etter den strabasiøse turen var det flere som var sulten, så det gikk med. Moderen setter stor pris på denne tradisjonelle innledningen på MeiteMack-turene.

 

Bjørn og Yngve gikk innom han Vidar, grunneieren av de mest aktuelle fiskevannene, for å spørre om lov til å fiske. Jo da, bare fisk, var svaret. Veldig hyggelig å møte på positive og greie sambygninger. Mange takk, Vidar! Denne kvelden var det Mesterliga-kvalifisering mellom Rosenborg og Deportivo på Lerkendal. Dermed dro vi på pub’en nedpå hotellet for å få tak i TV3, samt noen halvlitre Mack, selvfølgelig, med unntak av sekretæren, som kjørte og ble påspandert et par lett-øl! 0-0 og ikke spesielt severdig forestilling, og da den var slutt kjørte vi opp til Johnstua ved Stabbursvatnan.

 

Det er et uomtvistelig faktum at siden forrige tur har vi fått to 50-åringer i klubben; Yngve og Frank J. Merkelig, synes at verden ser akkurat make ut nå enn for 30 år siden. Dette med alder er oppskrytt. Så var det gaveoverrekking. Yngve fikk en Shimano snelle og en Shakespeare stang, og 500 meter nylonsnøre. Helmax! Endelig er det på tide å pensjonere Abu-stanga som han Malvin kjøpte i 1973 på Samvirkelaget av han Coop-Hansen! Den har vært trofast i mange år, og ikke få ørreter har måtte se sitt endelikt i tuppen av den stanga. Frank fikk en ganske avansert fiskevest, med lommer på alle bauger og kanter, til og med innebygd en liten ryggsekk. I tillegg var fluer, sluker og annet tilbehør. Han bodde i fiskevesten resten av turen. Frank og Yngve takker så mye initiativtakerne for de flotte gavene.

 

Det må absolutt nevnes at på kaffebesøket tidligere på dagen hadde Bjørn med en pakke til sekretæren fra Bjørn’s foreldre Aud og Ingvald, i egenskap av at Aud er sekretærens fadder. I pakken var det en utmerket fiskevest og en hov, fine redskap som sekretæren ikke har og som kommer til stor nytte i de videre fiskeaktiviteter. Mange takk!

 

Klokken var jo blitt mange, men Frank J. og Bjørn måtte jo teste fiskebittet, i tussmørket. Vi andre to slappet av i hytta. Bjørn kom opp med en fin 3-poenger, og satte dermed press på oss andre i fiskekonkurransen. Så var det i gang med kortspillinga – ’hund’ – som vi kaller det, mer kjent som ’mattis’. Det var Frank B. som satt i uhells-stolen denne gang, og gikk på to strake tap. Først i 3-tiden avrundet vi kortspillingen, men tror du ikke de to samme herrer måtte ut for å sjekke morrabittet? Det tydt bl.a. på at kvelden var ganske tørr, og det er bemerkelsesverdig. Alderen? De kom opp igjen i 6-tiden, uten det store utbyttet – et par 2-poengere til Frank.

 

 

Torsdag

Opp i 9-tiden, enkelte mer søvndrukne enn andre. Frokosten blir som vanlig enkel og rask – en brødskive og en kopp kaffe, med unntak av Frank J., som rister og herjer på Herbalife-flaskene sine. Blir han ikke lei? Så bar det nedi Stabbursvannet for å fiske, dvs. Frank B. la den ut på sjølfiske og dro ned til bygda i business-ærend. Han er jo som kjent viktig investor i calling-senteret for hjertesyke barn, som de har fått til i Sørreisa. 30 arbeidsplasser er imponerende bra for en såpass liten kommune.

 

Fangsten ble brukbar, spesielt Bjørn og Frank J. dro opp noen ørreter i det midterste vannet, mens Yngve slet mer i det ytterste vannet – ”Faienvannet”. Så var det retur til hytta for en bedre lunsj – skiver med egg og bacon.

 

Vi tre som var igjen fant ut at tida var inne for en tur i retning Velta, fint og varmt vær som det var. Først forsøkte vi oss i to småvannene oppå Stabbursvasslia. Disse to vannene har oss bekjent ikke har noe navn. Det er herved annonsert skal de skal hete Øvre MeiteMacktjønn og Nedre MeiteMacktjønn. Generalsekretæren tar eventuelt kontakt med det lokale kartverk for meddelelse denne informasjon. Her bet det som vanlig. Så gikk turen til Vegavann, der det ikke var napp å få – som vanlig, så til lille Buisness’en ’ der det gjerne biter litt innledningsvis, så Jonvannet – null napp som vanlig, så Kamplitjønn, der det generelt var lite liv, blikkstille og sol som det var. Etter bålkokt kaffe og fortært niste gikk turen til Sommerro-vannet, et pent vann østafor Vakkerhumpen, der sekretæren har vært noen ganger de siste årene. Faktisk ukjent fisketerreng for de øvrige deltakerne. Her fikk Bjørn en og Yngve to riktig pene fisker, sistnevnte på spinner. Her møtte vi en Harstadværing som faktisk hadde fått en stas-årret på ca 1.2 kilo på flue og dubb. Etter hvert gikk veien tilbake over Vakkerhumpen og ned veien til hytta – tilbake i 8-tida på kvelden. Frank B. var forlengst kommet tilbake og hadde forsøkt seg på fiske i Stabbursvannene.

 

Da var det absolutt tid for middag, som i disse omgivelsene var ganske selvsagt: Abu-røkt ørret, folie-kokt ørret med smør, dill, persille, salt og pepper. Serveres med rømme og brød til. En klassiker som holder seg meget godt.

 

Etter middagen var det test av en av Frank J’s bursdagspresenter, som han hadde tatt med seg: Kubbekast-utstyr (se bilder). Poenget er at to og to spiller mot hverandre, og det gjelder bare å treffe den andres kubber. Skulle jo være midt i blinken for en forhenværende granat-mester!

 

Det begynte sånn smått å mørkne, og da er det igjen i gang med kortspillingen. Her fikk Yngve seg en smell, et tap, og dermed en strek i hund-regnskapet. Alkohol ble nytt i meget anstendige mengder, nesten kontinentalt preg av inntaket. Det virker som om folket ikke helt tåler noe mengde av betydning, særlig når prosenten er rundt 40. I seng i 2-tida.

 

 

Fredag

Opp i halv-ni-tida. Kaffe og en skive eller to. Rett nedi Stabbursvann. Det var temmelig stille og dårlig bitt, så det ble heller en tur opp til hytta igjen for en mettende frokost, som så ofte; brød, egg, bacon. Rigget oss til ute på haugen med kortstokken - og en skvett Mack, noe som førte til at lagret gikk tomt. Frank B., nok den største øl-hunden, påtok seg gladelig en kjøretur til bygda for å få tak i noen flere. Synd ikke gamle Oddmar har butikken sin enda, alltid hyggelig og diskret å gjøre sine innkjøp der. Rimi er ikke det samme.

 

Utpå ettermiddagen gjorde vi oss ferdig med første tilleggsøvelse – kubbekast. Alle mot alle i seriespill. Jmf. resultater lengre ned i referatet. Og så hundspilling da, et helt slit å få gjennomført konkurransen. Holdt på til i 10-tida om kvelden, som fremdeles var ung. Da må man til pers med fisking. Frank J. og Bjørn gikk ned i Stabbursvatnet, mens de to andre gikk innover til de to MeiteMack-tjønnene. For det var her Yngve dro i land fiskekonkurransen forrige gang vi var i Sørreisa, med et par gode 4-poengere på siste konkurransedag. Det var blitt noe skjømt, og det var så tett tåke at det sikten bare var på 20-30 meter.

 

Frank hev ut den lille svarte sluken. Napp på førte kast. En gang til. Napp på andre kast, og denne gangen satt den på. 2-poenger. Nytt kast, det bet igjen, kraftig. Frank dro i så det knaket i stanga. Fikk buksert fisken på land, den viste seg å veie hele 850 gram. Det er slett ikke verst! Også Yngve fikk et par, men av mer beskjeden størrelse. Vi ruslet litt på en annen kant av vannet, og der hørte sekretæren at Frank måtte ha noe stort på kroken, slik det plasket. Jo da, en til av samme størrelse. De hugger skrekkelig til i disse to vannene, og på grunn av mye kratt og busker uti vannet, er det bare å bruke brutal kraft og veive de raskt og effektivt inn slik at de ikke går seg fast. Frank så lettere skremt ut, dette var noe annet enn å slåss seg til en en-poenger i nye og ned. Uheldigvis fikk Yngve trøbbel med snella, og i mørket var det urå å finne ut av det. Så Frank fikk hele stasen for seg selv, noe som gjorde sus i fiskekonkurransen, der Bjørn og Yngve hadde kivet jevnt i teten. Nå lå sønn til han Kåre og ho Dagny rett i ryggen på de to poengmessig. Frank J. skuffer noe, det fluegreia er ikke helt hans sak, her er det unge Olsen som regjerer, der han har et par fluer foran duppen, ikke bak, slik vi andre har.

 

Vel tilbake til hytta i ett-tiden, var det stummende mørkt inne. De er nok nede og fisker, tenkte vi, så vi plystret for å si fra at vi var tilbake. Men til vår forskrekkelse oppdaget vi at de hadde lagt seg for kvelden. Du snakker om trøttinger! Så var det sløying og veiing, ca 750 gram netto, med hode, dvs to 7-poengere til Frank. Det hjelper på i fiske regnskapet.

 

 

Lørdag

Frokost i 8.30 tida. Rolig start på dagen med litt kortspill. Deretter nedi Stabbursvann med Frank J. og Bjørn, mens de to andre gikk til MeiteMacktjønnene. Her bet det som sedvanlig godt, og spesielt Frank fikk riktig blod på tann og røsket på land både stort og smått, 13-14 fisker i alt. Dette skulle vise seg å bli trumfkortet i fiskekonkurransen. Men det må vel sies at de to herrer som besøkte MeiteMacktjønnene hadde et konkurransefortrinn i forhold til de to andre. Det vår vi kanskje gjøre noe med til neste gang.

 

Vel tilbake til hytta var det å sette i gang med forberedelser til det store gjestebudet kl. 17.00. Kantarell fant vi oppmed Vegavann. Hovedretten har jo sin basis i ørret. Alle mann i gang med multe- og blåbærplukking til desserten. Frank J. er stort sett chef’en på kjøkkenet, men godt assistert av oss andre. Bord skal dekkes til. Blåbærlyng med masse fine blåbær på bordene. Intet overlates til tilfeldighetene. Gjestene kom i god tid, Aud, Ingvald og Johanne. I tillegg hadde Frank B. hatt kontakt med Stig Knutsen for overbringelse av litt øl. Dermed ble jo han også invitert til middag, med sin medbrakte sønn på 3-4 år. Aud hadde med sin kjente og kjære sjokoladekake, som alltid. Og Johanne hadde bakt en bløtkake-variant. Her skulle det ikke mangle på noe.

 

Tre-retters middag ble servert gjeste og kokker:

1. Forrett: Abu-røkt ørret ”on-the-rocks”, med kun urter til. Meget bra, var omkvedet.

2. Hovedrett 1: Smørstekt ørret med agurk, kantareller og potet

3. Hovedrett 2: Fløtegratinert ørret med urter, agurk kantareller, potet

4. Dessert: Moltebær eller blåbær, etter eget valg, i fløte.

5. Til kaffen: Bløtkake og sjokoladekake.

 

Gjett om folket var stinn vom!

 

Det overveies søknad til den franske Michelin-guiden.

 

Etter en stund gikk gjestene hvert til sitt. Da var det ryddings og vasking, fort gjort med såpass trent og samkjørt mannskap. Så var det atter en hundrunde. Utpå hyttebakken kunne vi høre noe banking og bråk bortmed hytta til ho Solfrid og han Odd Harald. Da var ikke Frank J. sen om å hive seg over opplysningen, der han med et visst strev fikk tak i mobilnummeret. De hadde besøk av svigersene til sin 25-årige datter, men vi var velkommen uansett. Men siden Bjørn og Frank B. lå og kivet om tetplassen i fiskekonkurransen, var lysten stor til en siste og avgjørende runde i MeiteMack-tjønnene.

 

I 11-tida gikk Frank J. og Yngve, med en kvart kake balanserende i den ene hånden og en skvett whisky og et par ølbokser i den andre innover i rask gange, så raskt at de to andre aldri skjønte hvor vi ble av. Det var et hyggelig selskap som strakte seg helt til halv-tre-tida. Rundt kl. ett kom de to andre også innom, men denne gangen hadde bitelysten nesten gitt seg. Både whiskyen, ølboksene og diverse og’saker til Odd Harald gikk med. Kjekt å møte gamle kjente fra barne- og ungdomsår, friske opp i gamle minner og den slags. Ja-ja, tida går. Vel ”hjemme” igjen ble det tid til den siste hundrunden for å få hundkonkurransen i boks. Meget godt timet.

 

Søndag

Siden Frank B. og Frank J. skulle dra med flyet kl. 13.15 var det ikke særlig tid til annet enn en rask frokost og hytterydding på søndagen.  Vi rakk også å få avviklet de siste to tilleggskonkurransene. Deretter bar det nedover til bygda og en dusj og en kopp kaffe. Så kjørte Bjørn de to herrer til flyplassen.

 

Dermed var årets tur over. Været var ypperlig alle dagene, ikke en regndråpe. Mellom 15 og 20 grader, delvis sol, delvis overskyet, meget lite vind, litt for lite for optimal fluebris. Mygga og kleggen hadde så godt som gitt seg. I det hele tatt, ideelle forhold for det meste.

 

 

 

KONKURRANSER

 

1. Fisking

Fiskekonkurransen var en stund en relativt jevn affære mellom Bjørn og Yngve. Imidlertid var de to turene til MeiteMacktjønnenen avgjørende for seieren. For Frank B. som på et tidligere tidspunktet lå dårligst an, føk jo oppover lista i rakettfart i og med de to sværingene på 750 gram. Reglene for poenggiving har tidligere vært litt uklare og skjønnsmessige. Nå er disse spesifisert klarere: 1-poengere ligger på mellom 100 og 200 gram, sløyd men med hode, 2-poengere mellom 200 og 300 gram, osv.

 

Frank B. fikk i alt 18 fisker, hvorav 2 sju-poengere, 1 fire-poenger, 1 tre-poenger, 2 to-poengere og 12 en-poengere. Til sammen 37 poeng. Meget imponerende, og et av de beste resultatene i MeiteMackens historie, så vidt sekretæren kan minnes. Bjørn fikk 1 fem-poenger, 2 tre-poengere, 2 to-poengere og 11 en-poengere, til sammen 16 fisker og 26 poeng. Yngve fikk 1 tre-poenger, 5 to-poengere og 11 en-poengere, til sammen 17 fisker og 24 poeng. Frank J. fikk 4 to-poengere, 3 en-poengere, til sammen 7 fisker og 11 poeng.

 

Resultat:

Nr.1	Frank B.	10 poeng
Nr.2	Bjørn	8 poeng
Nr.3	Yngve	6 poeng
Nr.3	Frank J.	4 poeng

 

Betenkelig at den gamle storfisker Frank ikke fikk draget på fiskestanga. Fluefiske har som nevnt ikke helt vært hans greie. Dette med ’haillet’ ble jo naturlig nok påpekt, og gammelt og surt haill er jo ikke det helt store å ta med seg. Her må noe gjøres til neste gang. En annen metode er at han kan slippe ut noen ørreter i badebassenget hjemme og trener litt her. Men rett skal være rett. Som generalsekretær presiserte Frank sterkt at han så sin oppgave med å tilrettelegge for en fin tur for medlemmene som viktig, noe han absolutt lykkes med. Denne oppofrende innsats burde etter sekretærens mening honoreres.

 

2. Hund

Hundkonkurransen svingte som vanlig. En dag går alt på skinner, neste dag helt på tverke. Frank B. startet dårlig første dagen med to streker (ett ”strek” betyr førstemann med tre enkelttap). Så var det Frank J og Yngve som fikk ett hver, etterfulgt av Bjørn med to raske. Så var det Frank J. igjen, som gikk på to hårfine smeller, og da var 8 av de 10 rundene ferdigspilt, der Yngve på dette tidspunkt lå best an med bare ett strek. Men sannelig, sannelig, her gikk Yngve på tryne i begge de to siste rundene. Dermed ble situasjonen slik: Bjørn endte på to streker, totalt 10 enkelttap, og er dermed vinner av årets hundkonkurranse. Frank B. hadde også to streker, men 15 enkelttap. Yngve hadde tre streker og 14 enkelttap. Frank J. hadde også tre streker og 18 enkelttap. Dette må karakteriseres som en av de mer jevne hundkonkurranser, der sluttresultatet lå og vippet helt til aller siste runde. Det ble utkjempet mang en hard dyst, ofte med små marginer, med nerver i høyspenn. Litt småknuffing om hvem som ville sitte på siden av hvem, men alt ordnet seg. En opptelling viser at det ble spilt 57 enkeltrunder for å få avviklet konkurransen. Det tar sin tid…

 

Resultat:

Nr.1	Frank B.	10 poeng
Nr.2	Bjørn	8 poeng
Nr.2	Yngve	6 poeng
Nr.4	Frank J.	4 poeng

 

 

3. Tilleggsøvelser

I denne øvelsen er det generalsekretæren som legger opp tre øvelser etter fritt valg.

 

3a. Kubbekast

Her ble to sett med 5 kubber plassert på linje med ca 15 meters avstand. Da spilles det to og to mot hverandre i serie, altså alle mot alle, med 2 poeng for seier. Det ble en jevn og hard konkurranse, der Yngve dro det lengste strået. Sluttstillingen: 1. Yngve 4 poeng og 14 enkelttreff. 2. Frank J. 4 poeng og 13 treff. 3. Bjørn 2 poeng og 7 treff. 4. Frank B. 2 poeng og 7 treff. Bjørn tok 3-plassen ift. Frank på seier i innbyrdes oppgjør.

 

3b Blåbærtelling

Her kom Frank med en kopp med noe blåbær, der det skulle anslås antallet. Korrekt svar var 67. Resultat: 1. Frank J. (tippet 61), Bjørn (58), Yngve (32) og Frank B. (27).

 

3c Presisjonskast med dubb

Dette er en gjenganger. Det dreier seg om å være nærmest tre mål, ca. 15 meter avstand, 20 meter og 25 meter.  Resultat: 1. Frank J. 2. Bjørn. 3. Yngve. 4. Frank B.

 

Resultatet i tilleggsøvelsene:

	Kubbekast	Blåbær	Stangkast	Klassiffer	Poeng
1. Frank J.	Nr 2	Nr 1	Nr 1	3	5
2. Bjørn	Nr 3	Nr 2	Nr 2	7	3.5
2. Yngve	Nr 1	Nr 3	Nr 3	7	3.5
4. Frank B	Nr 4	Nr 4	Nr 4	12	2

 

 

Minus/plusspoeng

Generalsekretæren ga Frank B. hele 5 tilleggspoeng for god promotion. Det viste seg at han hadde fått tak i en Mack-te-skjorte til hver. I tillegg hadde han med en øljekk som skulle festes til en inn- og utrullerbar tråd festet til en slags snelle som igjen kunne festes til jakken. Bare å trekke i jekken, bruke den til det den skulle, og slippe den igjen. Ypperlig redskap. Imidlertid fikk han 2 minuspoeng for å stikke av i forretningsøyemed. Men dette er første gang i MeiteMackens historie at noen har dratt i land MeiteMack-konkurransen på plusspoeng, uten disse har det blitt andreplass etter Bjørn. Så viste årets generalsekretær sin sjenerøsitet med den eldre garde ved å gi 2 poeng i ”alderstillegg” til Yngve og seg selv. Merkelig! Siden generalsekretæren selv er innhabil, tillot sekretæren seg å gi han et poeng for god og uselvisk tilrettelegging av årets tur, og håper på de øvrige medlemmenes samtykke i dette.

 

 

Sluttstilling i årets MeiteMack-tur

 

Nr	Navn	Fisk	Hund	Tilleggsøv.	Pluss/Minus	Totalt
1	Frank Bersvendsen	10	8	2	3	23 poeng
2	Bjørn Olav Olsen	8	10	3.5	0	21.5 poeng
3	Yngve Bersvendsen	6	6	3.5	2	17.5 poeng
4	Frank William Jon	4	4	5	3	16 poeng

 

Det annonseres herved at årets MeiteMack er Frank Erik Bersvendsen.

 

Frank ble høytidelig beæret med tittelen, i tillegg til årets fisker. Bjørn likeså som årets hundspiller.

 

Dermed er  årets MeiteMack-tur var over for denne gang.

 

 

På gjensyn i 2004!