Referat fra MeiteMackens Venner tur, 2010

Årets tur ble lagt til Sørreisa, atter en gang med Johnstua som utgangspunkt for aktiviteter, innendørs så vel som utendørs. Kjente og kjære omgivelser som vi har kjent siden barneårene.

Onsdag 12.08

FJ kom kjørende helt fra Kokelv - ca 60 mil! Sinnsykt langt. Men med en ny og flott bil, en Subaru Outback, risikerer han iallefall ikke bilhavari på turen. I tillegg er det veldig praktisk med tilgang på biltransport til og fra hytta når det skulle trenges. FB kom med fly utpå dagen. B og Y var allerede på plass, og B var på formiddagen en tur til polet på Finnsnes, der det ble en whiskey, en cognac og en jagermeister. Mindre innkjøp enn på tidligere turer, men det viste seg å være akkurat passe av de tingene som inneholder med en viss mengde prosenter. FB og Y ordnet med innkjøp av mat og drikke, inkludert boksdrikke med sånn 4-5 prosent. Så var vi alle innom sportsbutikken i bygda, som fremdeles holder stand mot Finnsnes-suget. Snart bare denne og coopen, ica og kiosken, og "Jafs", som holder dørene åpne i bygda. Og pubben, som vel må ha eier nr 10 i rekken de siste 15 årene, avbrutt av lengre opphold innimellom. Den har for tiden åpen fredag, lørdag og søndag - og gått over til thai-mat. Håper de holder koken en stund. Vi bidro en smule til sportsbutikkens pluss-side i form av utstyrinnkjøp, der FB er den absolutt største bidragsyter, med påfyll av siste skrik i slukdesign for en verdi tilsvarende halve nasjonalproduktet i Burkina Faso. Vi håper selvfølgelig at ørreten også følger med på den tekniske utviklingen og biter villig på nyvinningene den får servert. Tja.. si det...

Så bar det i vei oppover Svartebergan til Johnstua alt i 15-tida. Flott vær. Innledningsvis blir det å coole ned med en boks Mack for å komme i rett modus og for å markere tilknytningen til MeiteMackens Venner. Det gjør seg. Slappe litt av og nyte freden og susen i trærne langt fra det vanlige maset. Vi innledet konkurransene med hund-spilling med de nevnte drikkevarer i umiddelbar nærhet. Men ikke noe overstadig, bare sånn passe til de middelaldrende herrer.

Men man er jo alltid nysgjerrig på hvordan det står til med fiskebittet. Sånn i 20-tida rigget vi til stengene og rusla nedi Stabbursvannet for å sjekke responsen der. Ikke noe særlig, er jo blitt mye smått som er bare å sette ut igjen. Vi kommer stadig ut for diskusjoner om fiskevekt og poeng, som går på skjønn, som er alt annet enn objektivt alt etter hvem som får fisken. Tror vi må finne mer presise måleinstrumenter her. Etter en tid gikk tre av oss tilbake til hytta, mens Y ble igjen en stund til. Greit å få et ørlite forsprang i fiskekonkurransen, for plutselig ble det litt napp utpå kvelden. Og da Y kom tilbake til hytta i halv-ett-tida i den fine nordnorske natta var det svart i kåken og de øvrige hadde LAGT SEG og dro digre tømmerstokker gjennom åndedrettsorganene så selv småspurven hadde forduftet i ren skrekk. Snakk om oppegående gjeng! Jaja, det gir grunn til ettertanke.

Torsdag 13.08

Tidlig til sengs - tidlig opp - alt i 8-tida. Noen er jo utpregede A-mennesker og vaser omkring alt tidlig på morran, mens andre strekker han lengst mulig. Noen var ekstra urven etter den høylytte Pavarotti og Togliatti-symfonien gjennom natta fra de to i etasjesengene. Etter en god frokost lastet vi opp sekkene med mat og kaffe og litt "boksmat" og utstyr før vi trasket oppover Stabbursvasslia og over Vakkerhumpen, der vi skrev navnet inn i boka og nøt utsikten over fjell og fjord, og gikk ned til Sommerrovatnet. Flott vann med fin fisk, der Y hadde fått en på hele 850 gram noen dager tidligere. Fiskebittet her er veldig opp og ned, og denne gangen var det mest ned. Bare FB fikk en fisk, og han hadde vissnok et par "storinger" på som glapp. Kanskje ny-slukene var verd investeringen likevel? Vi andre kjente knapt et napp. Så dermed gikk turen østover til Jonvatnet, et vann som i tidligere tider ikke var lett å få noe i. Men det har bedret seg noe, og fisken er veldig flott, knall rødrosa i kjøttet. Vi fikk et par fisker hver, og det synes vi var bra i dette flotte vannet.

Etter et par timer her gikk veien videre innover til Kamplitjønn, et vann FJ og Y var mye ved i hine dager, og der vi fikk en god del fin fisk. Nå var det mange år siden sist vi var her inne. Og sannelig, her var fisken absolutt i go'lunet, skikkelig i festhumør! Av en eller annen grunn var det FJ og Y som fisken la sin elsk på, mens de to andre slet med å få draget på det her. Kanskje har det med gamle tradisjoner å gjøre, dette var liksom hjemmebanen til de to herrer. Vanskelig å si, men de tro opp den ene 3-poengeren og 4-poengeren etter den andre. Virkelig bra. Kanskje skyldes det at folk ikke går på fisketur mer. Gammelgubbene har dratt inn årene forlengst og ungdommen sitter i svingstolen på gutterommet og ser seg blind og sitter seg krank foran pc'en? En alvorlig fare for folkehelsa, spør du meg. Nei, tida var mye bedre før!

Vi tok oss også en tur til Veltavatnet, bare ca 300 meter unna,  men her var det ikke samme susen, selv om det ble et par fisker hver. FJ, den luringen, så at her var det ikke de samme mulighetene, og snek seg tilbake gjennom bjørkeskog og kratt til Kamplitjønn og fikk hele vannet for seg selv... Han tok oss ved nesen der, nesten på grensen til å betegne denslags handlinger for usportslig adferd... For han dro i land flere fine fisker. Sniken!

Mye trasking og kasting gir behov for næring. Hva annet da enn å få fyr i nevra og småkvister for å få laga seg kaffe og spise, og lyge litt i eimen av bålrøyken. Supert egentlig, man skjønner ikke før meitemackturen er over hvor fredelig og fint det er å slappe av slik ved et fiskevann der fisken har bidratt med napp og spenning. Balsam for kropp og sjel.

Så bar det heimover til hytta igjen, med sekk som var blitt flere kilo tyngre - ca 1.5 timers pyntelig gange i lett terreng, der vi til og med fant igjen den gamle kjærreveien som går ovenfor Vegavatnet. Problemet nå var at vi hadde alt for mye fisk ift forbruket, og det var bare torsdag enda. Dermed kjørte FB og Y ned til bygda, der vi avleverte ca halvparten til ho Johanne og ho Aud for prekivering i fryseboksen. Og så innom butikken en tur, det minket stygt på boksmaten...

Vel oppe igjen hadde de to andre satt på gryta med reinstyrskjøtt på gruva ute. Vi hadde nemlig kjøpt et par kilo med reinsdyrskjøtt, og det må jo kokes en god stund. Gryta ble supplert med diverse grønnsaker - det ble laget til buljong, som det også kalles. Nydelig kraft blir det, og smakte fortreffelig etter dagens mange strabaser.

Vel fornøyd ernæringsmessig rigget vi oss til rundt kortbordet, med litt godt i glasset til. Den som stort sett er dårligst i hund er gjerne Y, men på dette tidspunktet ledet han noe overraskende konkurransen, og lå godt an i fiskinga. Lovende så langt for sekretæren... Det blir alltid en del fjas og fant over kortbordet utover kvelden, en runde om de såkalte monstermastene i Hardanger og andre dagsaktuelle tema og mer generelle politiske betraktninger. Det hører med. Vi ligger litt spredt utover i det politiske landskapet, og bra er jo det. Et annet aktuelt tema er pensjonsordninger, AFP og denslags. Slikt diskuterte vi ikke for noen år siden... Tankevekkende at sådanne tema blir diskutert. Og vel så mye tankevekkende: I seng i ett-tida! Men en flott dag!!

Fredag 14.08

Den gode fiskelykken dagen før gjorde at vi synes at det holdt med fisk i denne omgangen. Dermed bestemte vi oss for å kjøre til Rabban for å plukke moltebær. Sekretæren, som jo har en viss lokalkjennskap til de beste forekomstene, viste vei. Vellykket vil jeg si, for vi plukket tilsammen hele 24.5 kilo moltebær. Det er slettes ikke verst! Men hardt arbeid og det kjennes i veikryggen.

Vel nede i bygda igjen fordelte vi bæra i passe posisjoner og frøs den, noe hos ho Aud og noe hos ho Johanne. Problemet var at all fisken og multebæra tok så mye plass at det var blitt plassmangel i fryseboksene, såpass at ho Johanne måtte ta opp en steik til middag for å rydde litt rom. Så det gikk, såvidt.

Oppe på hytta benket vi oss igjen rundt kortbordet ute på ny-plattingen, med drikkevarene lett tilgjengelig. Skikkelig på hugget alle sammen, men det var liksom at promillene ikke beit. Årsaken kan kanskje være at gradene ikke var så mange utpå kvelden, og det skjerper det mentale. Men det ble etter hvert såpass kjølig at vi tok oss innendørs. Her ble det braset til med gode mengder stekt ørret med tilbehør, bl.a. surret i rikelige mengder med ekte fløte og servert med ekte rømme. Skulle egentlig være unødvendig å skrive "ekte", for alternativet er "lett"-varianter - en smakløs vederstyggelighet å sette til livs! Det ble mer kortspilling, akkompagnert av en småfin promille etter hvert. Men på langt nær overstadig. Gjengen køyet i ett-tida.

Lørdag 17.08

Det var meldt væromslag, kaldere, kuling og regn. Men vi hadde bestemt oss for å ta turen opp til Kamplitjønn en gang til. Og ganske riktig, oppe med Vegavann startet regnværet, etter hvert ganske heftig. På med fullt regnutstyr. Det bet atskillig dårligere i dag, det ble bare 3-4 fisker hver. Var også en tur oppom det øvre Kamplitjønn, der det er flott fisk med vanskeligere å få. Og vi fikk en hver her også.

Det var kaldt og vått, og enkelte ble våt inn til skinnet. Så vi vandret tilbake til hytta i regnværet. Godt å få av seg våte kjær og på med noe tørt. Det var tid for få sving på vedfyringa og steike ørret igjen - og flere runder med kort. Dermed var egentlig både fiske- og kortkonkurransen over for denne gang.

Vi hadde bestemt oss for å dra til bygda allerede på lørdagskvelden. Det ene var det dårlige været, det andre var at på søndag så skulle klasse 9A ta en planlagt fjelltur i halv-elleve-tida. Og i tillegg var Eivind i bygda, og tanken var å ta en tur innom pubben for en halvliter og en prat. Dermed ble det rydda i hytta og ta pikk-pakket med seg til bilen og kjøre ned. Farvel til Johnstua for denne gangen - alltid grei å ha.

Det er stas å få reingjort skrotten i dusjen etter flere dager med mye tråkking og lite kroppsvask. Utpå kvelden møttes vi nede på pubben, der Eivind var klar - han var allerede i ivrig prat med ordfører og gammel-lensmannsbetjent Olsen, og vår gamle klassekamerat Einar Magne. Alltid hyggelig med oppfrisking av tidligere meritter, om det nå er vedhogst i privat hage, mer eller mindre luftige hoppsvev i Stutebakken eller Spika, jakt på skjurer med det formål å få utbetalt kr 5 per stk. hos lensmannen, revejakt med luftgevær eller andre videreverdigheter.

Vi dro derfra nærmere kl ett. FJ lå over hos Stig Knutsen mens FJ lå over hos ho Johanne.

Dermed var årets Meitemack-tur over for denne gang, og hverdagen står for døren igjen. Alltid litt vemodig å avlsutte Meitemack-turen, den markerer liksom overgangen fra sommer til høst og mørkere dager og slutt på ferietid. Men sånn er det.

Søndag 18.08

Folket dro hvert til sitt. Det var et skikkelig ufyselig vær, og det gjorde at oppmøtet til den planlagte klasseturen ikke ble allverden. Bare Eivind, Leif-Henning og Yngve møtte opp til runden fra Nordlia og opp til Berrskallen, Vakkerhumpen, Stabbursvann og så tilbake. Men det er en annen historie..

Konkurranser

1. Fiskekonkurranse

1'ere er fisk mellom 100 og 200 gram, 2'ere er fisk mellom 200 og 300 etc. Men med en upresis vekt mer egnet for laksen i Altaelva, så blir det gjerne noen diskusjoner...

2 Hundkonkurranse

Den som først får tre streker/tap, den taper en runde, hvoretter man begynner på en ny... Som man ser her lå Yngve godt an etter 5 runder, men Bjørn kom sterkt på slutten og dro seieren i land.

3. Tilleggsøvelser

Fasiter: Tipping av temperaturen i Stockholm: 20 grader. Tippe antall strek i strekkoden på ølboksen: 30. Anslå totalt antall kilo i moltebærplukkinga før veiing: 24.5 kilo. Her var altså FB totalt sett best i tilleggsøvelsene. Her dro Yngve i land seieren tett fulgt av Bjørn.

Sluttresultat, konkurranser

Fisking og hund gir altså poengene 4 til 10, der vinneren får 10 etc. Tilleggsøvelsene gir kun poeng fra 1 til 5, naturlig nok siden dette er en marginal konkurranse der tilfeldighet og flaks klart slår inn. Yngve vant altså fiskekonkurransen denne gang, med forholdsvis klar margin. Overraskende var det at han klarte seg såpass bra i hundkonkurransen. Bjørn hevder seg alltid godt i hund, og berget andreplassen på det. Frank B er gjerne hund-mesteren, men denne gangen var ikke marginene på hans side. Klarte seg imidlertid fint i fiskekonkurransen. Frank J hadde ikke den store uttellinga og endte dessverre utenfor palen denne gangen. Men det kommer nye muligheter...

Da er det bare å gratulere Yngve med den ærverdige tittel Årets Meitemack .

.... og hvis nå alle holder på helsa framover, noe vi jo alle håper på, så ses vi i august 2011 til nye dyster og løyer.

Yngve Bersvendsen

sekretær/referent